Alkoholiserte fakta

Bilde
Ingen stikkord

Som det vanligste rusmiddelet i Europa, er det ikke rart at de fleste av oss har en eller annen relasjon til alkohol. Her er litt fakta om hva du faktisk drikker når du tar deg en dram.

Hva er alkohol og hvordan fremstilles den?

Som for mye annet, finnes det også et vitenskapelig navn for alkoholen vi finner i de forskjellige drikkevarene. I Norge heter dette etylalkohol, også kalt etanol, men det har de fleste av dere lært i naturfagtimen på skolen.

Dette stoffet er enklere å fremkalle enn hva man skulle tro. Det blir fremstilt ved gjæring av sukkeret i for eksempel mais, korn, diverse frukter, poteter og honning. Drikkevarer som øl og vin blir fremstilt ved ren gjæring. Når alkoholkonsentrasjonen når 15-18% dør gjærcellene, og gjæringen stopper opp. Øl, rødvin og hvitvin kan derfor ikke ha større alkoholprosent enn 15.

Brennevin – som rom, gin, konjakk, whisky og akevitt, fremstilles ved destillering. I destilleringen blir alkoholen konsentrert gjennom flere prosesser. Brennevin kan derfor ha en mye høyere alkoholprosent og har vanligvis alkoholprosent på mellom 22 og 45%. Det sterkeste brennevinet man får kjøpt på vinmonopolet har 60% alkoholinnhold.

Rask absorbering

Det er ikke ukjent viten at man blir fortere full, om man har spist lite i løpet av dagen. Dette kan føre til en dårlig og ubehagelig promille, som kan gjøre kvelden verre for deg som drikker uten å ha spist. Et godt råd er å spise et godt måltid før du skal innta alkoholen, eller drikke vann i mellom drinkene.

Forbrenning av alkohol

Det svirrer mange myter om hvordan du raskt skal kunne forbrenne alkoholen, blant annet ved å løpe en runde, for å svette den ut, spise og så videre. Men ettersom at alkoholen blir absorbert av blodet såpass raskt, er det som sagt, bare en myte. Kroppen din forbrenner ca 0,15 promille per time, og om man har drukket en del, bør man vente 12 timer med å kjøre dagen derpå.

Det finnes ingen spesielle tiltak som kan øke forbrenningen.

Alkoholens virkning

Virkningen alkohol har på kroppen og hjernen, varierer veldig fra person til person. Det er spesielle faktorer som spiller inn, som blant annet muskelmasse, høyde og så videre. Men den største faktoren, er såklart hvor høy promille man har. Og det er aldri lett å vite om man reagerer likt på alkoholen fra gang til gang. En dag kan du være verdens vennligste, neste gang kan du være den som har slåsskampen utenfor. Drikker man raskt kan dette forsterke virkningen på en ofte ubehagelig måte. Generelt blir man påvirket omtrent som dette:

  • Ved 0,5 promille begynner man å kjenne seg påvirket, humøret kan endre seg litt.

  • Ved 1 promille begynner man å bli ustø og den kritiske sansen reduseres.

  • Når man når 1,5 promille får man ofte problemer med hukommelsen og balansesansen, man er svært ustø.

  • Ved 2,0 promille er man svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva man tenker og gjør.

  • 3,0 promille er livsfarlig, man kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner. Som foreksempel urinblæren, eller få alvorlige skader på indre organer.

Alkohol påvirker i tillegg kroppens produksjon av hormoner, noe som kan føre til økt lykkefølelse, eller i motsatt tilfele økt følelse av stress, aggressivitet, eller sorg. Å drikke alkohol sammen med bruk av legemidler, kan øke effekten av alkoholen drastisk eller føre til skader på indre organer, og frarådes på det sterkeste.

Så til alle sammen, ta det med ro når dere skal ut, sitte hjemme eller hvor enn dere velger å drikke alkoholen. Ikke drikk kun for å bli full, men for kosens skyld.